Det å passe puser innbyr til mye moro, tro det eller ei. De som tror at disse late og bedagenlige Siameserjentene tilsynelatende er helt uskyldige.... Tro om igjen! De kan lage leven og liksomkrangle og fare rundt så pelsen fyker, for ikke å snakke om klore godt på møblene til sine matfedre ;-)   (Eller spise ulltepper og sokker som Zeta gjerne gjør). Og nysgjerrige til tusen, især på meg som de nå er nesten trygge på :-p ....

Søren som var på besøk sammen med Siv (eller var det motsatt?) sa at siamesere og katter er som kvinner: "Du må late som du ikke er interessert, så kommer de". Dessverre var ikke tiden på Sørens side, de måtte gå før pusejentene fikk muligheten til å virkelig komme innpå ham. Men de hadde garantert kommet til ham med den kattevennlige innstilling! Jeg merker jeg nesten skriver på dansk når jeg tenker på eller skriver om Søren... :-) Jaja, Siv, du får bare bære over med meg. Kanskje skal vi til Telemark! :-)

Forresten. Dette bildet av pusejentene - er det flere enn meg som får assosiasjonen til barnehagebilder? Spesielt sånne søskenportretter? Sitt nå her og smil pent, dere er jo søsken! Og foreldrene elsker bildet, hehe.... Barna ante ikke hva som skjedde, eller de forstod det godt, alt ettersom hvilken alder de var. Jeg kjenner det veeeldig godt igjen, som Storesøster :-)